Saltar al contenido principal
LibreTexts Español

1.19: Sir Gawain y el Caballero Verde

  • Page ID
    94572
  • \( \newcommand{\vecs}[1]{\overset { \scriptstyle \rightharpoonup} {\mathbf{#1}} } \)

    \( \newcommand{\vecd}[1]{\overset{-\!-\!\rightharpoonup}{\vphantom{a}\smash {#1}}} \)

    \( \newcommand{\id}{\mathrm{id}}\) \( \newcommand{\Span}{\mathrm{span}}\)

    ( \newcommand{\kernel}{\mathrm{null}\,}\) \( \newcommand{\range}{\mathrm{range}\,}\)

    \( \newcommand{\RealPart}{\mathrm{Re}}\) \( \newcommand{\ImaginaryPart}{\mathrm{Im}}\)

    \( \newcommand{\Argument}{\mathrm{Arg}}\) \( \newcommand{\norm}[1]{\| #1 \|}\)

    \( \newcommand{\inner}[2]{\langle #1, #2 \rangle}\)

    \( \newcommand{\Span}{\mathrm{span}}\)

    \( \newcommand{\id}{\mathrm{id}}\)

    \( \newcommand{\Span}{\mathrm{span}}\)

    \( \newcommand{\kernel}{\mathrm{null}\,}\)

    \( \newcommand{\range}{\mathrm{range}\,}\)

    \( \newcommand{\RealPart}{\mathrm{Re}}\)

    \( \newcommand{\ImaginaryPart}{\mathrm{Im}}\)

    \( \newcommand{\Argument}{\mathrm{Arg}}\)

    \( \newcommand{\norm}[1]{\| #1 \|}\)

    \( \newcommand{\inner}[2]{\langle #1, #2 \rangle}\)

    \( \newcommand{\Span}{\mathrm{span}}\) \( \newcommand{\AA}{\unicode[.8,0]{x212B}}\)

    \( \newcommand{\vectorA}[1]{\vec{#1}}      % arrow\)

    \( \newcommand{\vectorAt}[1]{\vec{\text{#1}}}      % arrow\)

    \( \newcommand{\vectorB}[1]{\overset { \scriptstyle \rightharpoonup} {\mathbf{#1}} } \)

    \( \newcommand{\vectorC}[1]{\textbf{#1}} \)

    \( \newcommand{\vectorD}[1]{\overrightarrow{#1}} \)

    \( \newcommand{\vectorDt}[1]{\overrightarrow{\text{#1}}} \)

    \( \newcommand{\vectE}[1]{\overset{-\!-\!\rightharpoonup}{\vphantom{a}\smash{\mathbf {#1}}}} \)

    \( \newcommand{\vecs}[1]{\overset { \scriptstyle \rightharpoonup} {\mathbf{#1}} } \)

    \( \newcommand{\vecd}[1]{\overset{-\!-\!\rightharpoonup}{\vphantom{a}\smash {#1}}} \)

    I.

    Siþen þe sege & þe assaut watz sesed en Troye,

    Þe bor3 britened & brent a bronde3 y askez,

    Þe tulk þat þe trammes de tresoun þer wro3t,

    Watz intentó por su tricherie, þe trewest on erthe;

    Hit watz Ennias þe athel, & su highe kynde,

    Þat siþen deprecia prouinces, & patrounes bicome

    Welne3e de al þe wele en þe west iles,

    Fro riche Romulus a Roma ricchis hym swyþe,

    Con gret bobbaunce þat bur3e él biges vpon fyrst,

    & neuenes golpeó a su nome aune, como hit now hat;

    Ticio a Tuskan [turnes,] & teldes bigynnes;

    Langaberde en Lumbardie lyftes vp viviendas;

    & fer ouer þe flod francés Félix Brutus

    En mony bonkkes ful brode Bretayn él settez,

    wyth wynne;

    Donde werre, & wrake, & wonder,

    Bi syþez hatz no þer-inne,

    & oft boþe blysse & error

    Ful skete hatz skyfted synne.

    II.

    Ande quen þis Bretayn watz bigged bi þis quemar rych,

    Bolde bredden þerinne, baret þat lofden,

    En mony convertido tyme tene þat wro3ten;

    Mo ferlyes en þis folde han caído aquí oft

    Þen en cualquier oþer þat I wot, syn þat ilk tyme.

    De todos los reyes británicos, Arthur era el más noble.

    Bot de alle þat aquí bult de Bretaygne kynges

    Ay watz Arthur þe hendest; como yo haf manada telle;

    Forþi una tía en erde I attle to schawe,

    Þat a selly en si3t summe hombres golpearon holden,

    & un outtrage awenture de Arthurez wonderez;

    Si 3e wyl lysten þis laye bot en littel quile,

    Yo schal telle golpeó, como-tit, como yo en toño manada,

    con tonge;

    Como hit es stad & stoken,

    En stori stif & stronge,

    Con lel letteres loken,

    En londe así hatz ben longe.

    III.

    Þis kyng yacía en Camylot vpon kryst-masse,

    Con mony luflych lorde, ledez de þe best,

    con todos los caballeros de la Mesa Redonda,

    Rekenly de þe mesa redonda alle þo rich breþer,

    Con rych reuel ory3t, & rechles merþes;

    Þer turnayed tulkes bitymez ful mony,

    Iusted ful Iolilé þise Gentyle kni3tes,

    Syþen kayred a þe corte, villancicos para hacer.

    Para þer þe fest watz ilyche ful quince días,

    Con alle þe mete & þe mirþe þat men couþe a-vyse;

    Tal glaumande gle glorioso hasta aquí,

    Dere dyn vp-on dia, daunsyng en ny3tes,

    Al watz hap vpon he3e en hallez & chambrez,

    Con lordez & damas, como más leus le þo3t;

    Con todo þe wele de þe worlde þay woned þer samen,

    Þe más kyd kny3tez vnder kryste seluen,

    & þe louelokkest damas þat euer lif haden,

    & he þe comlokest kyng þat þe corte haldes;

    Para al watz þis fayre folk en su primera edad,

    en sille;

    Þe hapnest vnder heuen,

    Kyng hy3est mon de wylle,

    Hit ahora eran gret nye a neuen

    Tan hardy a aquí en hille.

    IV.

    Wyle nw 3er watz así 3ep þat hit watz nwe cummen,

    Þat día duble en þe dece watz þe douth serued,

    Fro þe kyng watz cummen con kny3tes en a þe halle,

    Þe chauntre de þe capilla cheued a un ende;

    Loude crye watz þer kest de clerkez & oþer,

    Nowel nayted o-newe, neuened ful ofte;

    & syþen riche forth runnen a reche honde-selle,

    3e3ed 3eres 3iftes en hi3, dobladillo 3elde bi hond,

    Debate entrometido sobre þo giftes;

    Señoras la3ed ful loude, þo3 þay perdió haden,

    & él þat wan watz no wrothe, þat puede 3e wel trawe.

    Alle þis mirþe þay maden a þe mete tyme;

    Cuando þay había waschen, worþyly þay wenten a sete,

    Þe mejor burne ay abof, como hit mejor semed;

    Whene Guenore ful gay, grisþed en þe myddes.

    Vestido en þe dere des, apodado al aboute,

    Smal sendal bisides, un selure hir ouer

    De Tous Tolouse, de Tars tapites in-noghe,

    Þat fueron enbrawded & beten wyth þe mejores gemas,

    Þat my3t ser preued de prys wyth penyes a bye,

    en daye;

    Þe comlokest a discrye,

    Þer glent con gris y3en,

    Un semloker þat euer él sy3e,

    Soth mo3t no mon decir.

    V.

    Bot Arthure wolde no ete til al fueron servidas,

    Él watz tan Ioly de su hijo Ioyfnes, & sum-quat gered,

    A su vida le gustaba hym ly3t, él louied þe lasse

    Auþer a lejía lenge, o a longe sitte,

    Así bi-sied él su 3onge blod & su brayn wylde;

    & también anoþer maner le meued eke,

    Þat he þur3 nobelay tenía nomen, ho wolde neuer ete

    Vpon tal dere día, er hym deuised fueron

    De suma auenturus þyng un cuento vncouþe,

    De suma mayn meruayle, þat él my3t trawe,

    De alderes, de armes, de oþer auenturus,

    Oþer suma segg hym bi-so3t de suma siker kny3t,

    A Ioyne wyth hym en iustyng en Iopardé para poner,

    Lede lif para lyf, leue vchon oþer,

    Como fortuna wolde fulsun hom þe fayrer a haue.

    Þis watz [þe] kynges semblante donde estaba en la corte,

    En vch farand fest entre sus fre meny,

    en halle;

    Þerfore de cara tan fere.

    Él sti3tlez stif en stalle,

    Ful 3ep en þat nw 3ere,

    Mucho mirthe mas con alle.

    VI.

    Así þer stondes en rancia þe stif kyng su-seluen,

    Talkkande bifore þe hy3e mesa de bagatelas ful hende

    Hay Gode Gawan watz grisþed, Gwenore bisyde

    & Agrauayn a la dure mayn on þat oþer syde sittes

    Boþe þe kynges hermana soles, & ful siker kni3tes;

    Bischop Bawdewyn abof biginez þe mesa,

    & Ywan, hijo de Vryn, ette ingenio him-seluen;

    Þise fueron di3t en þe des, & derworþly serued,

    & siþen mony siker segge at þe sidbordez.

    Þen þe primeros cors vienen con crakkyng de trompas,

    Wyth mony baner ful bry3t, þat þer-bi henged,

    Nwe nakryn noyse con þe noble pipas,

    Wylde werbles y wy3t despertó lote,

    Þat mony hert ful hi3e hef en sus torres;

    Dayntes dryuen þer-wyth de ful dere metes,

    Foysoun de þe fresche, & on so fele disches,

    Þat pino a fynde þe place þe peple bi-forne

    Para a sette þe syluener, þat sere sewes halden,

    en la ropa;

    Iche lede mientras tocaba him-selue

    Þer laght sin-outen loþe,

    Ay dos tenían disches doce,

    Bueno ber, & bry3t wyn boþe.

    VII.

    Ahora wyl yo de hor seruise digo yow no más,

    Para veh wy3e puede wel ingenio no wont þat þer fueron;

    Un oþer noyse ful newe ne3ed biliue,

    Þat þe lude my3t haf leue lif-lode a cach.

    Para vneþe watz þe noyce no un whyle sesed,

    & þe fyrst cource en þe tribunal kyndely serued,

    Þer inhala en þe halle dor un mayster aghlich,

    En þe más en þe molde en mesure hyghe;

    Fro þe swyre a þe swange tan sware & so þik,

    & sus lindes y sus limas tan longe y tan grete,

    Medio etayn en erde espero þat que fuera.

    Bot mon más me algate mynn hym a bene,

    & þat þe myriest en su muckel þat my3t paseo;

    Porque de bak y de brest al eran su bodi sturne,

    Bot su vientre y su wast eran dignamente smale,

    & alle sus fetures fol3ande, in forme þat he hade,

    cleno ful;

    Por asombro de su hwe hombres hade,

    Ambientada en su semblaunt sene;

    Ferde como freke se desvanecen,

    & oueral enker grene.

    VIII.

    Ande al grayþed en grene þis gome & sus wedes,

    Un strayt cote ful stre3t, þat stek en sus lados,

    Un mero abof mantil, mensked with-inne,

    Con pelure pured apert þe pane ful clene,

    Con blyþe blaunner ful bry3t, & su hod boþe,

    Þat watz la3t de su lokke3, & layde en sus schulderes

    Heme wel haled, manguera de þat mismo grene,

    Þat spenet en su sparlyr, & clene spures vnder,

    De bry3t golde, vpon bordes de seda, barrado ful ryche

    & scholes vnder schankes, þere þe schalk paseos;

    & alle su vestidura uerayly watz clene verdure,

    Boþe þe barres de su cinturón & oþer blyþe piedras,

    Þat fueron ricamente rayados en su cleno aray,

    Aboutte himself y su sadel, vpon silk werkez,

    Þat fueron a tor para telle de tryfles þe halue,

    Þat fueron enbrauded abof, wyth bryddes & fly3es,

    Con gaudi gay de grene, þe golde ay en myddes;

    Þe pendauntes de su payttrure, þe proude cropure

    Su molaynes, & alle þe metail anamayld era þenne

    Þe esteropes þat él stod on, stayned de þe mismo,

    & su arsounz al después, & su aþel sturtes,

    Þat euer glemered1 & glent al de piedras grene.

    Þe fole þat él ferkkes on, fyn de þat ilke, sertayn;

    Un grene hors gret & þikke,

    Un stede ful stif a strayne,

    En brawden brydel quik,

    A þe gome él watz ful gayn.

    IX.

    Wel gay watz þis gome gered en grene,

    & þe aquí de su hed de sus hors swete;

    Fayre fannand fax vmbe-foldes sus schulderes;

    Su gran barba, como un arbusto, colgaba de su pecho.

    Un tanto berd como busk ouer sus brest henges,

    Þat wyth su hi3lich aquí, þat de sus hed reches,

    Watz euesed al vmbetorne, abof sus codos,

    Þat la mitad de sus armes þer vnder fueron reducidos en þe wyse

    De un kyngez capados, þat cierra su swyre.

    La melena del caballo estaba adornada con hilos dorados.

    Þe melena de þat mayn hors mucho para golpear lyke

    Wel cresped & cemmed wyth nudos ful mony,

    Folden en wyth fildore aboute þe fayre grene,

    Ay un herle de þe aquí, un oþer de golde;

    Su cola estaba atada con una banda verde.

    Þe tayl y su toppyng twynnen de un sute,

    & bounden boþe wyth una bande de un bry3t grene,

    Apodado wyth ful dere stonez, como þe dok duró,

    Syþen þrawen wyth un þwong un nudo þwarle alofte,

    Þer mony bellez ful bry3t de brende golde rungen.

    Tal fole vpon folde, ne freke þat hym rydes,

    Watz neuer sene en þat venta wyth sy3t er þat tyme,

    con y3e;

    Se loked como layt así ly3t,

    Así sayd al þat hym sy3e,

    Parecía que ningún hombre podría soportar sus dints.

    Hit semed como no mon my3t,

    Vnder su dynttez dry3e.

    X.

    Wheþer hade él no helme ne hawb [e] rgh nauþer,

    Ne no pysan, ne no placa þat pented a armes,

    Ne no schafte, ne no schelde, a schwne ne a smyte,

    Bot en su en honde hade un holyn bobbe,

    Þat es grattest en grene, cuando greuez ar desnudo,

    & un hacha en su oþer, un hoge & vn-mete,

    Un spetos sparþe para expoun en spelle quo-so my3t;

    Þe hede de un eln3erde þe grande lenkþe hade,

    Þe grayn al de grene estela y de golde hewen,

    Þe bit burnyst bry3t, con un brod egge,

    Como wel schapen a schere como rasores de scharp;

    Þe estela de un stif staf þe sturne golpeó bi-grypte,

    Þat watz hirió wyth yrn a þe wandez ende,

    & al bigrauen con grene, en gracios werkes;

    Un encaje lapeado aboute, þat gritó a þe hede,

    & así que después de þe halme halme halched ful ofte,

    Wyth probó tasselez þerto tacched in-noghe,

    En botounz de þe bry3t grene brayden ful ryche.

    Þis haþel heldez hym in, & þe halle entres,

    Driuande a þe he3e dece, dut él no woþe,

    Hailsed él neuer uno, bot he3e él ouer loked.

    Þe fyrst palabra þat él warp, “donde está”, dice,

    “Þe gouernour de þis gyng? con mucho gusto me wolde

    Se þat segg en sy3t, & con hym self speke raysoun.”

    Para kny3tez él kest su y3e,

    & reled hym vp y doun,

    Él derivó & con studie,

    Quo walt þer más renombre.

    XI.

    Ther watz lokyng en lenþe, þe lude a be-holde,

    Para vch mon tenía meruayle quat hit mene my3t,

    Þat a haþel & un caballo my3t tal hwe lach,

    Como growe grene como þe gres & grener golpeó semed,

    Þen grene aumayl en golde lowande bry3ter;

    Al estudió þat þer stod, & acechó hym nerre,

    Wyth al þe maravilla de þe worlde, lo que él worch schulde.

    Para fele sellyez tenía þay sen, bot tales neuer son,

    Para-þi para fantoum & fayry3e þe þe folk þere hit demed;

    Þerfore a answare watz ar3e mony aþel freke,

    & al se detuvo en su steuen, & stonstil seten,

    En un swoghe sylence þur3 þe venta riche

    Como al fueron slypped vpon slepe tan apagada hor lotez

    en hy3e;

    Yo deme pego no al por doute,

    Suma de bot para cortaysye,

    Bot dejar hym þat al schulde loute,

    Reparto vnto þat wy3e.

    XII.

    Þenn Arþour bifore þe hi3 dece þat auenture byholdez,

    & rekenly hym reuerenced, para rad era neuer,

    & sayde, “wy3e, welcum iwys a þis lugar,

    Þe hede de þis ostel Arthour I sombrero,

    Li3t luflych adoun, & lenge, yo þe praye,

    & quat así que þy wylle es, schal wyt después.”

    “No, como ayúdame”, quod þe haþel, “él þat en hy3e syttes,

    Para wone cualquier quyle en þis ganado, hit watz no myn ernde;

    Bot para þe los de þe lede es lyft vp so hy3e,

    & þy bur3 & þy burnes mejor ar holden,

    Stifest vnder stel-gere en a ryde,

    Þe wy3test & þe worþyest de þe worldes kynde,

    Preue para jugar wyth en oþer puro laykez;

    & aquí está kydde cortaysye, como me haf carpa manada,

    & þat hatz me avisó hider, Iwyis, at þis tyme.

    3e puede ser seker bi þis braunch þat I bere aquí,

    Þat I passe como en pes, & no ply3t seche;

    Porque si hubiera fundado en fere, en fe3tyng wyse,

    Yo haue un hauberghe en casa y un helme boþe,

    A schelde, & a scharp spere, schinande bry3t,

    Ande oþer weppenes a welde, me wene wel als,

    Bot para yo wolde no eran, mi wedez ar más suave.

    Bot si þou ser tan audaz como alle burnez tellen,

    Þou wyl concederme piadoso þe gomen þat pido,

    bi ry3t.”

    Arthour con onsware,

    & sayd, “señor cortays kny3t,

    Si þou craue batayl desnudo,

    Aquí faylez þou no a fy3t”.

    XIII.

    “No, frayst yo no fy3t, en fayth me þe telle,

    Golpea arn aboute en þis banco bot berdlez chylder;

    Si me abrazaron en armes en un stede he3e,

    Aquí no hay mon me a mach, para my3tez así wayke.

    Para-þy I craue en þis corte un crystmas gomen,

    Para el golpe es 3ol & nwe 3er, & aquí ar 3ep mony;

    Si alguno es tan hardy in þis hous holdez hymseluen,

    Ser tan negrita en su sangre, brayn en hys hede,

    Þat dar stifly golpea un golpe para un oþer,

    Yo schal gif hym de mi gyft þys giserne ryche,

    Þis hacha, þat es heué in-nogh, a hondele como hym lykes,

    & I schal bide þe fyrst bur, tan desnudo como me sitte.

    Si algún freke ser tan felle a fonde þat le digo,

    Lepe ly3tly me a, & lach þis weppen,

    Dejé clayme hit para euer, kepe hit como su auen,

    & I schal stonde hym a strok, stif en þis flet,

    Ellez þou wyl di3t me þe dom a dele hym an oþer,

    barlay;

    & 3et gif hym respiro,

    A docemonyth & a day; —

    Ahora hy3e, & let se tite

    Dar cualquier su-inne o3t decir.”

    XIV.

    Si dobladillo estofado vpon fyrst, stiller eran þanne

    Alle þe hered-hombres en halle, þe hy3 & þe lo3e;

    Þe renk en su himo redondeado fruncido en su sadel,

    & runisch-ly su rede y3en reled aboute,

    Bende su bro3ez bresed, blycande grene,

    Wayued su berde para wayte quo-so wolde ryse.

    Cuando no wolde kepe hym con carpa co3ed ful hy3e,

    Ande rimed hym ful richley, & ry3t hym a speke:

    “¿Qué, es þis Arþures hous,” quod þe haþel þenne,

    “Þat al þe rous rennes de, þur3 rialmes tan mony?

    ¿Dónde está ahora tu sourquydrye & tus conquistas,

    ¿Tu gry [n] del-layk, & tu greme, & tus grete wordes?

    Ahora es þe reuel & þe renoun de þe tabla de redondeo

    Ouer-Walt Wyth una palabra de en wy3es speche;

    ¡Por al se atreve por drede, con-oute dynt schewed!”

    Wyth þis él la3es tan loude, þat þe lorde codicia;

    Þe blod schot para scham en-a su cara schyre & lere;

    Él wex tan furioso como Wynde,

    Así lo hicieron alle þat þer fueron

    Þe kyng como kene bi kynde,

    Þen stod þat stif mon nere.

    XV.

    Ande sayde, “haþel, por heuen þyn askyng es nys,

    & como þou foly hatz frayst, fynde þe be-houes;

    Sé que ningún gome þat es gast de þy grete wordes.

    Gif me now þy geserne, vpon godez halue,

    & I schal bayþen þy hueso, þat þou boden habbes”.

    Ly3tly lepez él hym to, & la3t en su honde;

    Þen feersly þat oþer freke vpon fote ly3tis.

    Ahora hatz Arthure su hacha, & þe halme grypez,

    & duramente sturez golpeó aboute, þat stryke wyth golpeó þo3t.

    Þe stif mon hym bifore stod vpon hy3t,

    Herre þen ani in þe hous por þe hede & más;

    Wyth sturne schere þer él stod, acarició su berde,

    & wyth un semblante dry3e él dro3 doun su cote,

    No más mate ne consternado para hys mayn dintez,

    Þen cualquier burne vpon banco hade bro3t hym a drynk de wyne,

    Gawan, þat sate bi þe quene,

    Para þe kyng puede enclyne,

    “Yo ser-seche ahora con sa3ez sene,

    Þis melly mot be myne”.

    XVI.

    “Wolde 3e, worþilych lorde”, quod Gawan a þe kyng,

    “Bid me bo3e fro þis benche, & stonde por yow þere,

    Þat I wyth-oute vylanye my3t voyde þis mesa,

    & þat mi legge señora lyked no ille,

    Yo wolde com a tu counseyl, antes tu cort ryche.

    Para mí þink hit no semly, como hit es soknawen,

    Þer tal askyng es heuened así hy3e en su venta,

    Þa33e 3our-self ser talenttyf para recibir un golpe a ti mismo-seluen,

    Whil mony so bolde yow aboute vpon banco sytten,

    Þat vnder heuen, espero, non ha3er er de wylle,

    Ne mejor bodyes en doblado, þer baret es despojado;

    soy þe wakkest, yo wot, y de wyt feblest,

    & para que no lur de mi lyf, quo laytes þe soþe,

    Bot por tanto como 3e ar myn em, solo estoy para orar,

    No bounté bot tu blod yo en mi bodé knowe;

    & syþen þis nota es tan nys, þat no3t golpeó yow falles,

    & yo haue deshilachado hit en yow fyrst, foldez me golpeó,

    & si carpa no comlyly, que alle þis cort rych, bout culpa”.

    Ryche a-geder con roun,

    & syþen þay redden alle mismo,

    Para ryd þe kyng wyth croun, & gif Gawan þe juego.

    XVII.

    Þen comaunded þe kyng þe kny3t para ryse;

    & él ful radly vp ros, & ruchched hym fayre,

    Kneled doun bifore þe kyng, & cachez þat weppen;

    & él luflyly golpeó hym laft, & lyfte vp su honde,

    & gef hym goddez blessyng, & con mucho gusto hym puja

    Þat su hert & su honde schulde hardi be boþe.

    “Kepe þe cosyn”, quod þe kyng, “þat þou en kyrf sette,

    & si þou redez hym ry3t, redly me trowe,

    Þat þou schal byden þe bur þat él schal bede después.

    Gawan gotz a þe gome, con giserne en honde,

    & él calvidamente hym bydez, él bayst neuer þe helder

    Þen carppez a sir Gawan þe kny3t en þe grene,

    “Refourme oure para-wardes, er, fyrre passe.

    Fyrst I eþe þe, haþel, cómo þat þou hattes,

    Þat þou me diga de verdad, como puedo hacer la cita?”

    “En dios fayth”, quod þe goode kny3t, “Gawan I hatte,

    Þat bede þe þis buffet, quatso bi-fallez después,

    & at þis tyme duodémonyth tomar en þe anoþer,

    Wyth lo que weppen so1 þou wylt, & wyth no wy3 elle3, en lyue”.

    Þat oþer en-swarez agayn,

    “Sir Gawan, así que mot I þryue,

    Como soy ferly fayn.

    Þis dint þat þou schal dryue”.

    XVIII.

    “Bigog”, quod þe grene kny3t, “sir Gawan, melykes,

    Þat I schal fange at þy fust þat Haf frayst aquí;

    & þou hatz redily rehersed, bi resoun ful trwe,

    Clanly al þe couenaunt þat I þe kynge preguntó,

    Saf þat þou schal siker me, segge, bi þi trawþe,

    Þat þou schal seche me þi-self, dondeeso þou espera

    Puedo ser funde vpon folde, & foch þe tales salarios

    Como þou me deles al día, bifore þis douþe ryche”.

    “Donde schulde me wale þe”, quod Gauan, “¿dónde está þy lugar?

    Yo wot neuer donde þou wonyes, bi hym þat me wro3t,

    Ne no sé þe, kny3t, þy cort, ne þi nombre.

    Bot teche me verdaderamente þer-to, & telle me howe þou hattes,

    & yo schal ware alle mi wyt a wynne me þeder,

    & þat me swere þe para soþe, & por mi seker trawede.”

    “Þat está en-nogh en nwe 3er, no golpea nedes más”,

    Quod þe gome in þe grene a Gawan þe hende,

    “3si yo þe telle trwly, quen I þe cinta haue,

    & þou me smoþely hatz smyten, inteligentemente me þe teche

    De mi casa, & mi casa, & myn owen nome,

    Þen may þou frayst mi tarifa, & forwardez holde,

    & si gasto no speche, þenne spedez þou þe mejor,

    Para þou puede leng en þy londe, & layt no fyrre, bot slokes;

    Ta ahora þy grymme tole a þe,

    & vamos a ver cómo þou cnokez.”

    “Con mucho gusto señor, por soþe”

    Quod Gawan; su hacha le acaricia.

    XIX.

    El grene kny3t vpon grounde grayþely hym viste,

    A littel lut con þe hede, þe lere he discouerez,

    Su longe louelych lokkez echó encima de su croun.

    Deja þe desnudo nec a þe nota schewe.

    Gauan se agarró a su hacha, & gederes golpeó en hy3t,

    Þe kay fot en þe folde él be-fore sette,

    Vamos a golpear doun ly3tly ly3t en þe desnudo,

    Þat þe scharp de þe schalk schyndered þe huesos,

    & schrank þur3 þe schyire grece, & scade golpeó en twynne,

    Þat þe poco de þe broun stel bot en þe grounde.

    Þe fayre hede fro þe halce golpeó [felle] a þe erþe,

    Þat fele golpeó foyned wyth su fiesta, þere golpeó adelante roled;

    Þe blod brayd fro þe cuerpo, þat blykked en þe grene;

    & nawþer vaciló ne fel þe freke neuer þe helder,

    Bot styþly comienza adelante vpon styf schonkes,

    & ru [n] yschly él ra3t fuera, þere como renkkez stoden,

    La3t a su lufly hed, & lyft golpeó vp sone;

    & syþen bo3ez a su blonk, þe brydel que cachchez,

    Steppez en a stel bawe & strydez alofte,

    & su hede by þe aquí en su honde haldez;

    & como tristemente þe segge hym en su sadel sette,

    Como non vnhap había hym ayled, þa3 hedlez él nosotros [re], en stedde;

    Él brayde su bluk aboute,

    Þat vgly bodi þat bledde,

    Moni en de hym había doute,

    Bi þat su resounz fueron redde.

    XX.

    Por þe hede en su honde él haldez vp euen,

    To-ward þe derrest en þe dece él dressez þe cara,

    & hit lyfte vp þe y3e-lyddez, & loked ful brode,

    & meled þus mucho con su muthe, como 3e mayo ahora aquí.

    “Loke, Gawan, þou ser grayþe para ir como þou hettez,

    & layte como lelly til þou me, lude, fynde,

    Como þou hatz hette in þis halle, herande þise kny3tes;

    Para þe grene capilla þou eligió, cargo þe a fotte,

    Un dunt como þou hat3z dalt diserued þou habbez,

    Ser 3ederly 3olden en nw 3eres mañana;

    Þe kny3t de þe grene capilla los hombres me saben mony;

    Forþi me forto fynde si þou fraystez, faylez þou neuer,

    venir, o recreante ser llamado”.

    Þer-fore com, oþer recreaunt ser calde þe be-houeus.”

    Con una goleada runisch þe raynez él tornez,

    Hallado en þe hal-dor, su hed en su hande,

    Þat þe fyr de þe flynt fla3e fro fole houes.

    A quat kyth él be-com, knwe non þere,

    Neuermore þen þay wyste fram queþen él watz wonnen; ¿qué þenne?

    Þe kyng & Gawen þare,

    En þat grene þay la3e & grenne,

    3et breued watz golpeó ful desnudo,

    Un meruayl entre þo menne.

    XXI.

    Þa3 Arþer þe hende kyng en hert hade maravilla,

    Dejó que ningún semblaunt sea sene, bot sayde ful hy3e

    A þe comlych quene, wyth cortays speche,

    “Dere dame, a día demay yow neuer;

    Wel by-commes tales artesanía vpon cristmasse,

    Laykyng de enterludez, a la3e & a syng.

    Entre þise, kynde caroles de kny3tez & ladyez;

    Neuer þe lece a mi mete me puede wel dres,

    Porque me haf sen un selly, puede que no por el bien”.

    Él glent vpon señor Gawen, & gaynly dice,

    “Ahora señor, heng vp þyn hacha, þat hatz innogh hewen”.

    & hit watz don abof þe dece, en dosificador a henge,

    Þer alle men para meruayl my3t en hit loke,

    & bi trwe tytel þerof a telle þe wonder.

    Þenne þay bo3ed a un borde þise quema a geder,

    Þe kyng & þe gode kny3t, & kene hombres dobladillo serued

    De alle dayntyez doble, como derrest my3t falle,

    Wyth todos los maner de mete & mynstralcie boþe;

    Wyth wele walt þay þat día, til worþed an ende, en londe.

    Ahora þenk wel, señor Gawan,

    Para woþe þat þou ne wonde,

    Þis auenture forto frayn,

    Þat þou hatz bronceado en honde.

    FYTTE EL SEGUNDO

    I.

    Esta hanselle hatz Arthur de auenturus en fyrst,

    En 3onge 3er, para él 3erned 3elpyng hasta aquí,

    Tha3 hym wordez fueron menguando, cuando þay a sete wenten;

    Ahora ar þay stoken de sturne werk staf-ful su hond.

    Gawan watz contento de begynne þose gomnez en halle,

    Bot þa3 þe ende be heuy, haf 3e no es de extrañar;

    Para þa3 hombres ben mery en mynde, quen þay han mayn drynk,

    Un 3ere 3ernes ful 3erne, & 3eldez neuer lyke,

    Þe forme a þe fynisment foldez ful selden.

    Forþi þis 3ol ouer-3ede, & þe 3ere después,

    & vche sesoun serlepes demandado después de oþer;

    Después de cristenmasse com þe cangrejo lentoun,

    Þat fraystez flesch wyth þe fysche & fode more symple

    Bot þenne þe weder de þe worlde wyth wynter hit þrepez,

    Colde clengez adoun, cloudez vplyften,

    Schyre schedez þe rayn en schowrez ful warme,

    Fallez vpon fayre plano, flowrez þere schewen,

    Boþe groundez & þe greuez grene ar su wedez,

    Bryddez busken a bylde, & bremlych syngen,

    Para consuelo de þe softe somer þat demanda þer después, bi bonk;

    & blossumez bolne a blowe,

    Bi rawez rych & ronk,

    Þen notez noble inno3e,

    Ar manada en wod tan wlonk.

    II.

    Después de þe sesoun de somer wyth þe soft wyndez,

    Quen Zeferus syflez him-yo en sedez y erbez,

    Wela wynne es þe mosto þat woxes þer-oute.

    Cuando þe donkande dewe dropez de þe leuez,

    Para esperar un rubor blysful de þe bry3t sunne.

    Bot þen hy3es heruest, & hardenes hym sone.

    Warnez hym para þe wynter a wax ful rype;

    Seca wyth dro3t þe polvo para ryse.

    Fro þe cara de þe folde a fly3e ful hy3e;

    Wroþe wynde de þe welkyn wrastelez con þe sunne,

    Þe leuez lancen fro þe lynde, & ly3ten en þe grounde,

    & al grayes þe gres, þat grene watz ere;

    Þenne al rypez & rotez þat ros vpon fyrst,

    & þus 3irnez þe 3ere en 3isterdayez mony,

    & wynter wynde3 a3ayn, como þe worlde askez no sage.

    Til me3el-mas mone,

    Watz cumen wyth wynter salario;

    Þen þenkkez Gawan ful sone,

    De su aniosa uyage

    III.

    3et quyl al-hal-día con Arþer él alarga,

    & él hizo una tarifa en þat fest, por el amor frekez þe,

    Con mucho reuel & ryche de þe tabla redondeada;

    Kny3tez ful cortays y comlych damas,

    Al para luf de þat lede en longynge þay fueron,

    Bot neuer-þe-lece ne þe más tarde þay neuened bot merþe,

    Mony ioylez para þat ientyle iapez þer maden.

    Para después mete, con mournyng melez a su eme,

    & habla3 de su paso, & hábilmente él dice,

    “Ahora, lege lorde de mi lyf, leue te pido;

    3e knowe þe costo de þis cace, kepe yo no más

    Para telle yow tenez þerof neuer bot trifel;

    Bot estoy boun a þe bur apenas a morne,

    Para sech þe gome de þe grene, como dios me wyl wysse”.

    Þenne þe mejor de þe bur3 bo3ed to-geder,

    Aywan, & Errik, & oþer ful mony,

    Señor Doddinaual de Sauage, þe duk de Clarence,

    Launcelot, & Lyonel, & Lucan þe gode,

    Sir Boos, & señor Byduer, grandes hombres boþe,

    & mony oþer menskful, con Mador de la Port.

    Alle þis compayny de corte com þe kyng nerre,

    Para asesorar þe kny3t, con cuidado a su hert;

    Þere watz mucho derue doel driuen en þe venta,

    Þat tan worthe como Wawan schulde wende en þat ernde,

    Para dry3e una dint delful, & dele no más

    wyth bronde.

    Þe kny3t loco ay dios chere,

    & sayde, “cuat schuld me wonde,

    De destines derf & dere,

    ¿Qué puede hacer mon bot fonde?”

    IV.

    Él dowellez þer al þat día, y dressez en þe mañana,

    Askez erly hys armez, & alle fueron þay bro3t

    Fyrst a tule tapit, ty3t ouer þe flet,

    & miche watz þe gyld gere þat glent þer alofte;

    Þe stif mon steppez þeron, & þe stel hondolez,

    Doblada en un dublet de un dere tars,

    & syþen a capados astutos, cerrado en alto,

    Þat wyth un blaunner bry3t fue rebotado dentro de ella;

    Þenne set þay þe sabatounz vpon þe segge fotez,

    Su legez lamió en stel con luflych greuez,

    Con polaynez piched þerto, vigilado ful clene,

    Aboute su knez labró wyth knotez de golde;

    Queme quyssewes þen, þat coyntlych cerrado

    Su thik þrawen þy3ez con þwonges a tachched;

    & syþen þe brawden bryne de bry3t stel rynge3,

    VMBE weued þat wy3, vpon wlonk stuffe;

    & wel bornyst corsé vpon sus armes boþe,

    Con gode cowters & gay, & glouez de plato,

    & alle þe godlych gere þat hym gayn schulde

    Þat tyde;

    Wyth ryche cote armure,

    Su oro sporez pasa con pryde,

    Gurde wyth un bront ful seguro,

    Con seda sayn vmbe su syde.

    V.

    Cuando watz abrazó en armes, sus harnays watz ryche;

    Þe no sea lachet ou [chapel] er lupa lemed de golde;

    Así harnayst como él WatZ él herKnez su masa,

    Offred & honrado en þe he3e auter;

    Syþen él viene a þe kyng & a su cort-ferez,

    Lachez lufly su leue en lordez & ladyez;

    & þay hym kyst & conueyed, bikende hym a kryst.

    Bi þat watz Gryngolet grayth, & gurde con un sadel,

    Þat glemed ful gayly con mony golde frenges,

    Ay quere naylet ful nwe para þat nota ryched;

    Þe brydel barrado aboute, con bry3t golde bounden;

    Þe apparayl de þe payttrure, & de þe proude skyrtez,

    The cropore, & þe couertor, acorded wyth þe arsounez;

    & al watz rayado en rojo ryche golde naylez,

    Þat al glitered & glent como glem de þe sunne.

    Þenne hentes he þe holme, & apresuradamente golpeó kysses,

    That watz grapado stifly, & stoffed wyth-inne:

    Golpeó a watz hy3e en su hede, abrazó bihynde,

    Wyth a ly3tli vrysoun ouer þe auentayle,

    Enbrawden & bounden wyth þe mejor gemmez,

    En brode sylkyn borde, & brydde3 en semez,

    Como papiayez pagaba pernyng bitwene,

    Tortores y trulofez entayled tan þyk,

    Como mony burde þer aboute había ben seuen wynter

    en toune;

    Þe cercle watz más o prys,

    Þat vmbe-clypped hys croun,

    De diamauntez a deuys,

    Þat boþe eran bry3t & broun.

    VI.

    Entonces þay schewed hym þe schelde, þat era de schyr goulez,

    Wyth þe pentangel de-paynt de puro golde hwez;

    Braydez golpeado por þe baude-ryk, aboute þe hals kestes,

    Þat bisemed þe segge semlyly fayre.

    & quy þe pentangel apendez a þat prynce noble,

    Estoy en tienda yow a telle, þof tary hyt me schulde;

    Hit es un syngne þat Salamon conjunto sum-quyle,

    En bytoknyng de arrastre, bi tytle þat golpeó habbez,

    Por hit es una figura þat haldez fyue poyntez,

    & vche lyne vmbe-lappe3 & loukez en oþer,

    & ayquere hit es endelez, & Englych hit callen

    Oueral, como yo aquí, þe endeles nudo.

    Forþy golpeó acordez a þis kny3t, & a su cler armez,

    Para ay fechada en fyue & sere fyue syþez,

    Gawan watz para gode knawen, & como golde pured,

    Viajó de vche vylany, wyth vertuez ennournado en mote;

    Forþy þe pentangel nwe

    Él ber en schelde & cote,

    Como tulk de cuento más trwe,

    & más gentil kny3t de lote.

    VII.

    Fyrst él watz funden fautlez en su fyue wyttez,

    & efte fayled neuer þe freke en su fyue fyngres,

    & alle su afyaunce vpon folde watz en þe fyue woundez

    Þat Cryst ka3t en þe croys, como þe crede tellez;

    & quere-so-euer þys mon en melly watz stad,

    Su þro þo3t wat3 en þat, þur3 alle oþer þyngez,

    Þat alle sus forsnes se fong en þe fyue ioyez,

    Þat þe hende heuen quene tenía de hir chylde;

    En þis causa þe kny3t comlyche hade

    En þe más la mitad de su escalda hir ymage depaynted,

    Þat quen se sonrojó þerto, su belde neuer pagaba.

    Þe fyrst fyue þat I finde þat þe frek vsed,

    Wat3 fraunchyse, & fela3schyp para-be2 al þyng;

    Sus clanes y su cortaysye croked eran neuer,

    & pite, þat passez alle poyntez, þyse pure fyue

    Fueron más duros en þat haþel þen en cualquier oþer.

    Ahora alle þese fyue syþez, forsoþe, fueron traídos en þis kny3t,

    & vchone se detuvo en oþer, þat non ende hade,

    & fyched vpon fyue poyntez, þat fayld neuer,

    Ne samned neuer en no syde, ne sundred nouttle [er],

    Wiouten ende a cualquier noke [a] i quere fynde,

    Whereeuer þe gomen bygan, o glod a un ende.

    Þerfore en su schene schelde schapen watz þe nudo,

    Þus alle wyth rojo golde vpon rede gowlez,

    Þat es þe pentaungel puro wyth þe peple llamado, con tradición.

    Ahora grisþed es Gawan gay,

    & la3t su lanzamiento ry3t þore,

    & Gef dobladillo alle goud día,

    Él wende por euer más.

    VIII.

    Esperó þe sted con þe spurez, & sprong en su camino,

    Así stif þat þe ston fyr golpe a cabo þer-después;

    Al þat se3 þat semly syked en hert,

    & sayde soþly al mismo segges hasta oþer,

    Carande para þat comly, “bi Kryst, el golpe es scaþe,

    Þat þou, leude, schal se pierda, þat arte de lyf noble!

    Para fynde hys fere vpon folde, en fayth no es eþe;

    Warloker a haf wro3t tenía más wyt bene,

    & haf dy3t 3onder dere un duk a haue worþed;

    Un leder lowande de ledez en londe hym wel semez,

    & así que mejor haf ben þen britned a no3t,

    Hadet wyth un aluisch mon, para angardez pryde.

    ¿Quién sabía euer cualquier kyng tal consejo para tomar,

    Como kny3tez en cauelounz sobre cristmasse gomnez!”

    Wel mucho watz þe agua warme þat waltered de y3en,

    Cuando þat semly syre so3t fro þo wonez þat daye;

    Hizo no morada,

    Bot wy3tly fue camino hys,

    Mony wylsum manera que montó,

    Þe bok como digo manada.

    IX.

    Ahora ridez þis renk þur3 þe ryalme de Logres,

    Sir Gauan sobre Godez halue, þa3 hym no gomen þo3t;

    Oft, leudlez solo, él lengez on ny3tez,

    Þer él fonde no3t hym byfore þe fare þat él lyked;

    Hade él no fere bot su fole, bi frythez & dounez,

    Ne no gome bot Dios, bi puerta wyth a karp,

    Til þat él ne3ed ful noghe1 in to þe Norþe Walez;

    Alle þe iles de Anglesay en lyft mitad él haldez,

    & fare3 ouer þe fordez por þe forlondez,

    Ouer en þe Holy-Hede, hasta que hade eft bonk

    En þe wyldrenesse de Wyrale; wonde þer bot lyte

    Þat auþer Dios oþer gome wyth goud hert louied.

    & ay se deshilachó, mientras ferde, en frekez þat conoció,

    Pregunta después del Caballero Verde de la Capilla Verde,704

    Si þay hade rebaño cualquier karp de un kny3t grene,

    En cualquier grounde þer-aboute, de þe grene capilla; 2

    & al nykked hym wyth nay, þat neuer en su lyue

    Þay se3e neuer no segge þat watz de suche hwez

    de grene.

    Þe kny3t tok puertas straunge,

    En mony a bonk vnbene,

    Su cher ful oft con chaunge,

    Þat capilla er él my3t sene.

    X.

    Mony klyf él ouerclambe en contrayez straunge,

    Fer floten para su frendez salvajemente él rydez;

    En vche warþe oþer agua þer þe wy3e pasó,

    Él fonde a foo hym byfore, bot ferly hit fueron,

    & þat tan foule y así felle, þat fe3t hym by-hode;

    Así que mony meruayl hola monte þer þe mon fyndez,

    Golpearon fueron para rasgar para decir de þe tenþe dole.

    Sumwhyle wyth wormez él werrez, & con wolues als,

    Sumwhyle wyth wodwos, þat ganado en þe knarrez,

    Boþe wyth bullez & berez, & borez oþerquyle,

    & etaynez, þat hym anelede, de þe he3e felle;

    Nade he ben du3ty & dry3e, & dry3tyn habían serued,

    Douteles él hade ben ded, & dreped ful ofte.

    Para werre wrathed hym no tanto, þat wynter era wors,

    Cuando þe colde cler agua fro þe cloudez schadden,

    & fres er hit falle my3t a þe fale erþe;

    Ner slayn wyth þe slete que durmió en sus años,

    Mo ny3tez þen innoghe en rokkez desnudo,

    Þer as claterande fro þe cresta þe colde borne rennez,

    & henged he3e ouer su hede en hard ÿsse-ikkles.

    Þus en peryl, & payne, & plytes ful harde,

    Bi contray caryez þis kny3t, tyl kryst-masse euen, al uno;

    Þe kny3t wel þat tyde,

    A María le hizo su mone.

    Þat ho hym rojo a ryde,

    & wysse hym a sum wone.

    XI.

    Bi un montículo en þe morne meryly rydes,

    En un bosque ful dep, þat ferly watz wylde,

    Hi3e hillez en vche a halue, & holtwodez vnder,

    De hore okez llenar hoge una centésima juntos;

    Þe hasel y þe ha3þorne fueron harled al samen,

    Con ro3e enfurecido mosse rayled aywhere,

    Con mony bryddez vnblyþe vpon twyges desnudos,

    Þat pitosly þer entubado para pyne de þe colde.

    Þe gome vpon Gryngolet glydez hem vnder,

    Þur3 mony misy & myre, mon al hym uno,

    Carande por sus costes, no sea que ne keuer schulde,

    Para se þe seruy de þat syre, þat on þat self ny3t

    De un burde watz llevado, oure baret a quelle;

    & þerfore sykyng él dice, “Yo ser-seche þe, lorde,

    & María, þat es myldest moder así que dere.

    De suma herber, þer he3ly yo my3t aquí masa.

    Ande þy matynez a la mañana, mekely le pregunto,

    & þer-a presto rezo mi pater & aue,

    & crede.”

    Él cabalgó en su oración,

    & lloró por su mysdede,

    Dijo hym en syþes sere,

    & sayde “cros Kryst me spede!”

    XII.

    Nade dijo him-yo, segge, bot þrye,

    Er él watz guerra en þe wod de un ganado en una mote.

    Abof a launde, en un lawe, loken vnder bo3ez,

    De mony borelych bole, aboute bi þe diches;

    Un castel þe comlokest þat euer kny3t a3te,

    Pyched en una oración, un parque al aboute,

    Con un palays pyked, pyned ful þik,

    Þat vmbe-te3e mony tre mo þen dos myle.

    Þat holde on þat on syde þe haþel auysed,

    Como hit maquinado & schon þur3 þe schyre okez;

    Þenne hatz él hendly de su helme, & he3ly él þonkez

    Iesus & decir [nt] Gilyan, þat gentyle ar boþe,

    Þat cortaysly hade hym kydde, & su grito herkened.

    “Ahora albergue hueso”, coþe þe burne, “Yo beseche yow 3ette!”

    Þenne gerdez él a Gryngolet con þe gilt helez,

    & he ful chauncely hatz elegido para þe puerta chef,

    Þat bro3t bremly þe burne a þe bryge ende,

    a toda prisa;

    Þe bryge watz breme vp-brayde,

    Þe 3atez wer stoken faste,

    Þe wallez fueron wel arayed,

    Golpeó dut no wyndez blaste.

    XIII.

    Þe burne presagio en bonk, þat en blonk houed,

    De þe depe doble dich þat drof a þe lugar,

    Þe walle wod en þe agua maravillosamente depe,

    Ande eft un ful enorme he3t hit haled vpon lofte,

    De harde hewen ston vp a þe tablez,

    Enbaned vnder þe abataylment, in þe best lawe;

    & syþen garytez ful gaye gered bitwene,

    Wyth mony luflych lupa, þat louked ful clene;

    Un mejor barbican þat burne rubusched vpon neuer;

    & innermore él ser-helde þat halle ful hy3e,

    Towre telded bytwene trochet ful þik,

    Fayre fylyolez þat fy3ed, & ferlyly long,

    Con coprounes coruon, astutamente sle3e;

    Tiza whyt chymnees þer ches él in-no3e,

    Vpon bastel ruez, þat blenked ful quyte;

    Así que mony pynakle payntet watz pudred ay quere,

    Entre þe castel carnelez, clambred so þik,

    Þat recortado de papuro puramente pegó semed.

    Þe freke en þe fole hit fayr inn [o] ghe þo3t,

    Si él my3t keuer para com þe cloyster wythinne,

    Para herber en þat hostel, whyl driza lested

    auinant;

    Él calde, & sone þer com

    Un portero puro plesaunt,

    En þe wal su ernd él nome,

    & haylsed þe kny3t erraunt.

    XIV.

    “Señor Gode”, quod Gawan, “woldez þou go myn ernde,

    A þe he3 lorde þis hous, herber a craue?”

    “3e, Peter,” quod þe porter, “& puramente yo trowe,

    “Eres bienvenido a morar aquí el tiempo que te guste”, respondió el portero.

    Þat 3e ser, wy3e, welcum para ganar quyle yow lykez”.

    Þen 3ede þat wy3e a3ayn awyþe,

    & folke frely hym wyth, a fonge þe kny3t;

    Þay deja doun þe grete dra3t, & derely fuera 3eden,

    & doun arrodillado en su knes vpon þe colde erþe,

    A welcum þis ilk wy3, como worþy hom þo3t;

    y la puerta se abre de par en par para recibirlo.820

    Þay 3olden hym þe brode 3ate, 3arked vp wyde,

    & él dobladillo rayado rekenly, & varilla ouer þe brygge;

    Sere seggez hym sesed por sadel, quel2 he ly3t,

    & syþen apuñaló a su stede stif men in-no3e.

    Kny3tez & swyerez comen doun þenne,

    Para bryng þis burne wyth blys en halle;

    Quen he hef vp su helme, þer hi3ed innoghe

    Porque para no golpear a su honde, þe hende a seruen,

    Su bronde y su blasoun boþe þay token.

    Þen haylsed él ful hendly þo haþelez vch uno,

    & mony orgulloso mon þer presed, þat prynce para honrar;

    Alle hasped en su he3 wede a halle þay hym wonnen,

    Þer fayre fyre vpon flet fersly brenned.

    Þenne þe lorde de þe lede loutez de su chambre,

    Para meter wyth menske þe mon on þe flor;

    Él dice, “3e ar welcum a welde como yow lykez,

    Þat aquí es, al es yowre awen, haue en yowre wylle

    & welde.”

    “Graunt misericordia”, quod Gawayn,

    “Þer Kryst golpeó yow por-3elde”

    Como frekez þat semed fayn,

    Ayþer oþer en armez con felde.

    XV.

    Gawayn gly3t en þe gome þat piadoso hym gret,

    & þu3t golpeó un bolde burne þat þe bur3 a3te,

    Un hoge haþel para þe nonez, & de hyghe elde;

    Brode bry3t watz su berde, & al beuer hwed,

    Sturne stif en þe stryþþe en stalworth schonkez,

    Felle cara como þe fyre, & fre de hys speche;

    & wel hym semed para soþe, como þe segge þu3t,

    Para liderar un lortschyp en sobra de leudez ful gode.

    Þe lorde hym carbonizado a una chambre, & chefly cumaundez

    Para delyuer hym a leude, hym lo3ly a serue;

    & þere fueron boun en su bode burnez inno3e,

    Þat bro3t hym a un bry3t boure, þer beddyng wat3 noble,

    De cortynes de clene sylk, wyth cler golde hemmez,

    & couertorez ful curioso, con panez comlych,

    De bry3t blaunnier a-boue enbrawded bisydez,

    Rudelez rennande en ropez, rojo golde ryngez,

    Tapytez ty3t a þe wo3e, de tuly y alquitranes,

    & vnder fete, on þe flet, de fol3ande sute.

    Þer que watz desmenuzó, wyth spechez de myerþe,

    Þe quemadura de su bruny, & de su bry3t wedez;

    Ryche túnicas ful rad renkkez dobladillo bro3ten,

    Para cobrar, & para chaunge, & eligió de þe mejor.

    Sone como él en hent, & happed þerinne,

    Þat sete en hym semly, wyth saylande skyrtez,

    Þe ver por su uisage verayly golpeó semed

    Wel ne3 a vche haþel alle en hwes,

    Lowande y lufly, todos sus limmez vnder,

    Þat un comloker kny3t neuer Kryst hizo,

    dobladillo þo3t;

    Wheþen en worlde estaba,

    Golpeó semed como él my3t

    Ser prynce sin-outen pere,

    En felde þer felle men fy3t.

    XVI.

    Un cheyer por-fore þe chemné, þer charcole brenned,

    Watz grisþed para sir Gawan, grisþely con cloþez,

    Whyssynes vpon queldepoyntes, þa [t] koynt wer boþe;

    & þenne un mero mantyle watz en þat mon cast,

    De un broun bleeaunt, enbraudido ful ryche,

    & fayre furred wythinne con fellez de þe best,

    Todos de ermyn en erde, su hode de þe mismo;

    & él sete en þat settel semlych ryche,

    & achaufed hym chefly, & þenne su cher reparado.

    Sone watz le dijo a vp un tapit, en trestez ful fayre,

    Wyth revestido un cleno cloþe, þat cler quyt schewed,

    Sanap, & salure, & syluer-in sponez;

    Þe wy3e wesche en su wylle, & fue a su mete

    Seggez hym serued semly en-no3e,

    Wyth sere sewes & sete,2 sesounde de þe mejor,

    Doble felde, como hit fallez, & fele kyn fischez;

    Summe baken en criado, summe brad en þe gledez,

    Summe soþen, summe in sewe, salteado con spyces,

    & ay sierra tan sle3e3, þat þe segge lyked.

    The freke calde golpeó un fest ful frely & ofte,

    Ful a continuación, quen alle þe haþeles re-hayted hym en una vez como hende;

    “Þis penaunce ahora 3e toma,

    & eft hit schal amende;”

    Þat mon mucho merþe con hacer.

    Para wyn en su hed þat wende.

    XVII.

    Þenne watz spyed & spured vpon repuesto wyse.

    Bi preue poyntez de þat prynce, poner a himseluen,

    Þat él era conocido cortaysly de þe corte þat él era,

    Þat aþel Arthure þe hende haldez hym one,

    Þat es þe ryche ryal kyng de þe tabla redondeada;

    & hit watz Wawen himself þat en þat ganó syttez,

    Comen a þat krystmasse, como caso hym þen linchado.

    Cuando þe lorde hade lerned þat he þe leude hade,

    Loude la3ed él þerat, así que lef golpeó hym þo3t,

    & alle þe hombres en þat mote maden mucho joye,

    Para apere en su presense pretensado þat tyme,

    Þat alle prys, & merodea, & pured þewes

    Apendes a hys persoun, & oró es euer,

    Por-fore alle men vpon molde, su mensk es þe más.

    Vch segge ful suavemente le dice a su fere,

    “Ahora schal nosotros semlych se sle3tez de þewez,

    & þe teccheles términos de talkyng noble,

    Wich spede está en speche, vnspurd que podamos lerne,

    Syn nos ha acariciado þat fyne fader de crianza;

    Dios hatz geuen vus su gracia piadosa para soþe,

    Þat tal gest como Gawan grauntez vus to haue,

    Cuando burnez blyþe de su burþe schal sitte & synge.

    En menyng de manerez mera,

    Þis burne ahora schal vus bryng,

    Espero þat puede hym aquí,

    Schal lerne de luf-talkyng”.

    XVIII.

    Bi þat þe diner watz hecho, & þe dere vp,

    Hit watz ne3 en þe niy3t ne3ed þe tyme;

    Chaplaynez a þe chapeles elegido þe puerta,

    Rungen ful rychely, ry3t como þay schulden,

    A þe hersum euensong de þe hy3e tyde.

    Þe lorde loutes þerto, & þe señora als,

    En un armario comly coyntly ho entrez;

    Gwawan glydez ful gay, & go þeder sone;

    Þe lorde laches hym por þe lappe, & ledez hym a sytte,

    & couþly hym knowez, & callez hym su nomo,

    & sayde él watz þe más bienvenido wy3e de þe worlde;

    & él hym þonkked þroly, & ayþer se detuvo oþer.

    & seten sobriamente samen þe seruise quyle;

    Þenne lyst þe dama a loke on þe kny3t.

    Þenne com ho de hir closet, con mony cler burdez,

    Ho watz þe fayrest en felle, de carne y de lira,

    & de compas, & color, & costes de todos los oþer,

    & wener þen Wenore, como þe wy3e þo3t.

    Él ches þur3 þe chaunsel, a cheryche þat hende;

    Un oþer lady hir lad bi þe lyft honde,

    Þat watz aliso þen ho, un golpe aunciano semed,

    & he3ly honowred con haþelez aboute.

    Bot yn-lyke en loke þo ladyes fueron,

    Para si þe 3onge watz 3ep, 3ol3e watz þat oþer;

    Riche rojo sobre þat en rayled ay quere,

    Rugh ronkled chekez þat oþer en laminado;

    Kerchofes de þat en wyth mony cler perlez

    Hir brest & hir bry3t þrote desnudo exhibido,

    Schon schyrer þen snawe, þat schedez en hillez;

    Þat oþer wyth un gorger watz gered ouer þe swyre,

    Chymbled ouer hir blake chyn con mylkquyte vayles,

    Hir frount folden en sylk, enfoubled ay quere,

    Toret y treieted con tryflez aboute,

    Þat no3t watz desnudo de þat burde bot þe blake bro3es.

    Þe tweyne y3en, & þe nase, þe lyppez desnudo,

    & þose fueron soure a se, & sellyly blered;

    Una señora mensk en molde mon may hir calle, para gode;

    Hir cuerpo watz schort & þik.

    Hir nalgas bahía y brode,

    Más lykker-wys en lyk,

    Watz þat scho hade en veta.

    XIX.

    Cuando Gawayn gly3t en þat gay, þat gentilmente loked,

    Wyth leue la3t de þe lorde se fue dobladillo a3aynes;

    Þe aliso él haylses, heldande ful lowe,

    Þe loueloker lappez un lyttel en armez,

    Él kysses hir comlyly, & kny3tly melez;

    Þay kallen hym de un quoyntaunce, & él golpeó quyk askez

    Para ser su seruaunt sothly, si hem-self lyked.

    Þay tan hym bytwene dobladillo, wyth talkyng hym leden

    A chambre, a chemné, & chefly þay asken

    Spycez, þat vnsparely hombres escupieron hom a bryng,

    & þe wynnelych wyne þerwith vche tyme.

    Þe lorde luflych aloft lepez ful ofte,

    Mynned merthe para hacerse vpon mony syþez.

    Descargar he3ly de su hode, & en un spere henged,

    & wayned hom a wynne þe worchip þerof,

    Þat la mayoría myrþe my3t mene þat crystenmas whyle;

    “& yo schal fonde, bi mi fayth, a fylter wyth þe mejor,

    Er me wont þe wede3, con ayuda de mi frendez”.

    Þus wyth la3ande lotez þe lorde golpeó tayt makez,

    Para aclarar sir Gawayn con gomnez en halle þat ny3t;

    Til þat golpe watz tyme,

    Þe kyng comaundet ly3t,

    Sir Gawen su leue con nyme,

    & a su cama hym di3t.

    XX.

    En þe morne, como vch mon mynez þat tyme,

    [] en dry3tyn para oure destyné a de3e watz borne,

    Wele waxez in vche a won in worlde, por su bien;

    Así lo hizo hit þere el día þat, þur3 dayntes mony;

    Boþe en mes y en mele, líos quaynt ful

    Derf men vpon dece drest de þe mejor.

    Þe olde auncian wyf he3est ho syttez;

    Þe lorde lufly ella por prestada, como yo trowe;

    Gawan & þe gay burde to-geder þay seten,

    Euen inmyddez, como þe messe metely vienen;

    & syþen þur3 al þe venta, como dobladillo mejor semed,

    Bi vche grome en su degre grayþely wat3z serued.

    Þer watz mete, þer watz myrþe, þer watz mucho ioye,

    Þat para decir þerof me golpeó tene eran,

    & a poynte hit 3et me pirateé parauenture;

    Bot 3et I wot þat Wawen & þe wale burde

    Tal comodidad de su compaynye ca3ten togeder,

    Þur3 su dere dalyaunce de su derne wordez,

    Wyth clene cortays carpa, cerrado de fylþe;

    & hor play watz passande vche prynce gomen,

    en vayres;

    Trumpez y nakerys,

    Mucho pypyng þer reembolsa,

    Vche mon tienda hys,

    & þay dos tiendas de campo þayres.

    XXI.

    Mucho dut watz þer dryuen þat day & þat oþer,

    & þe þryd como þro þronge en þerafter;

    Þe ioye de sayn Ionez día watz gentyle hasta aquí,

    & watz þe último de þe layk, leudez þer þo3ten.

    Þer wer gesta para ir vpon þe gris morne,

    Forþy maravillosamente þay despertó, & þe wyn dronken,

    Daunsed ful dre3ly wyth dere carolez;

    Por fin, cuando golpeó wat3 tarde, þay lachen su leue,

    Vchon a wende en su camino, þat watz wy3e stronge.

    Gawan gef hym dios dia, þe godmon hym lachchez,

    Ledes hym a su awen chambre, [e] chymné bysyde,

    & þere él dra3ez hym en dry3e, & derely hym þonkkez,

    De þe wynne worschip & he hym wayned hade,

    En cuanto a honrar su hous on þat hy3e tyde,

    & enbelyse su bur3 con su bele chere.

    “Iwysse señor, quyl yo leue, me worþez þe mejor,

    Þat Gawayn hatz ben my gest, en Goddez awen fest”.

    “Grant merci señor”, quod Gawayn, “en dios fayth hit es yowrez,

    Al þe honor es tu awen, þe he3e kyng yow 3elde;

    & yo soy wy3e en tu wylle, para worch youre hest,

    Como soy halden þerto, en hy3e & en lo3e, bi ri3t.”

    Þe lorde rápido puede hym payne,

    Al holde lenger þe kny3t,

    A hym answrez Gawayn,

    Bi no manera þat él my3t.

    XXII.

    Entonces se deshilachó þe freke ful fayre en él-seluen,

    Quat derne dede tenía hym dryuen, en þat dere tyme,

    Así kenly fro þe kyngez kourt a kayre al suyo,

    Er þe halidayez acebo fueron halet fuera de toun?

    “Para soþe señor”, quod þe segge, “3e sayn bot þe trawþe

    Un he3e ernde y un apresurado me hade fro þo wonez,

    Porque estoy resumido mi yo para sech a un lugar,

    Yo wot en worlde wheder warde a wende, golpeó a fynde;

    Yo nolde, bot si le pego negh my3t on nw3eres morne,

    Para alle þe londe in-wyth Logres, así que me oure lorde ayuda!

    Forþy, señor, þis enquest Yo requiero yow aquí,

    Þat 3e me telle con arrastre, si euer 3e cuento herde

    De þe grene capilla, quere golpeó en grounde stondez,

    & de þe kny3t þat hit kepes, de color de grene?

    Þer watz estabulado bi statut a steuen vus by-twene,

    Mete þat mon at þat mera, 3si yo my3t último;

    & de þat ilk nw3ere caliente neked ahora wontez,

    & I wolde loke on þat lede, si Dios me deja wolde,

    Gladloker, bi Goddez sol, þen cualquier dios welde!

    Forþi, Iwysse, bi 3owre wylle, wende me bihoues,

    Naf ahora a ocupado bot desnudo þre dayez,

    & me als fayn a falle feye como fayly de myyn ernde”.

    Þenne la3ande quod þe lorde, “ahora leng þe by-houes,

    Para yo schal teche yow a þa [t] terme bi þe tymez ende,

    Þe grene chapayle vpon grounde, greue yow no más;

    Bot 3e schal estar en cama yowre, burne, at þyn ese,

    Quyle forth dayej, & ferk en pe fyrst de pe 3ere,

    & cum a þat merk en mydmorn, para hacer quat yow likez en spenne;

    Dowellez whyle nuevo 3eres daye,

    & rys, & raykez þenne,

    Mon schal yow sette en waye,

    Hit no son dos myle henne”.

    XXIII.

    Þenne watz Gawan ful contento, & gomously la3ed, -

    “Ahora yo þonk yow þryuandely þur3 alle oþer þynge,

    Ahora afligido es mi chaunce, yo schal a tu wylle

    Dowelle, & ellez do quat 3e demen.”

    Þenne sesed hym þe syre, & set hym bysyde,

    Que þe ladiez sea fette, a lyke hem þe mejor;

    Þer watz seme consuelo por hemself stille;

    Þe lorde dejó para luf lotez así myry,

    Como wy3 þat wolde de su wyte, ne wyst quat él my3t.

    Þenne que carped a þe kny3t, criande loude,

    “3e han demed hacer þe dede þat me bidde;

    Wyl 3e halde þis está aquí en þys onez?”

    “3e señor, forsoþe”, sayd þe segge trwe,

    “Por qué me byde en yowre bor3e, ser bayn a 3ow [r] e hest”.

    “Para 3e haf trauayled,” quod þe tulk, “towen fro ferre,

    & syþen me despertó wyth, 3e arn no wel waryst,

    Nauþer de sostnaunce ne de slepe, soþly lo sé;

    3e schal lenge en tu lofte, & ly3e en tu ese,

    A la mañana quyle þe messequyle, & mete wende,

    Cuando 3e wyl, wyth mi wyf, þat wyth yow schal sitte,

    & comodidad yow con compayny, hasta que cort torne,

    3e lende;

    & yo schal erly ryse,

    En huntyng wyl yo wende”.

    Gauayn grantez alle þyse,

    Hym heldande, como þe hende.

    XXIV.

    “3et firre”, quod þe freke, “un promotor que hacemos;

    Quat-so-euer I wynne in þe wod, hit worþez a yourez,

    & quat chek así 3e acheue, chaunge me þerforne;

    Swete, intercambiamos así, sware con arrastre,

    Queþer, leude, así lymp lere oþer mejor”.

    “Bi Dios”, quod Gawayn þe gode, “Concedo þertylle,

    & þat yow lyst forto layke, lef me golpeó þynkes.

    “Quien bringez vus þis beuerage, þis bargayn se hace:”

    Así sayde þe lorde de þat lede; þay la3ed vchone,

    Þay dronken, & daylyeden, & dalten vnty3tel,

    Þise lordez & ladyez, quyle þat dobladillo lyked;

    & syþen con tarifa frenkysch & fele fayre lotez

    Þay stoden, & stemed, & speken con estilo,

    Kysten ful comlyly, & ka3ten su leue.

    Con mony leude ful ly3t, & lemande antorchas,

    Vche burne a su cama watz bro3t en þe laste,

    ful softe;

    A la cama 3et er þay 3ede,

    Grabado couenauntez ofte;

    Þe olde lorde de þat leude,

    Cowþe wel halde layk a-lofte.


    This page titled 1.19: Sir Gawain y el Caballero Verde is shared under a not declared license and was authored, remixed, and/or curated by Bonnie J. Robinson & Laura Getty (University of North Georgia Press) .